Samfunnskunnskap

Kap 1Identitet – du og de andre

• Du er unik: det finnes bare én utgave av deg.
• Personlig identitet er det som gjør deg forskjellig fra alle andre: det du kan, planene og ønskene dine, holdningene dine, utseendet ditt og kroppen din.
• Gruppeidentitet er hvem du er gjennom gruppene du er en del av, som familie, venner og andre du føler tilhørighet til.
• Identiteten blir til etter hvert som årene går, og den kan endres eller justeres gjennom livet.
• Mennesket er et flokkdyr. Vi søker sammen med andre og ønsker å høre til.
• Identitetsfellesskap skaper bånd og styrker identiteten innad i en gruppe, for eksempel fadderuker for nye studenter, en arbeidsplass eller et idrettslag. Ord som «vi nordmenn» viser at vi skiller mellom «oss» og «dem».
• Å være en del av et fellesskap krever at du tilpasser deg, og kanskje at du ikke får vise helt hvem du er. Det å tilpasse seg kalles sosialisering (se kap. 2).

Hva skaper identitet?

• Oppdragelsen du har fått, og kulturen og samfunnet du vokser opp i
• Kjønn og seksualitet
• Vanskelige opplevelser
• Religion eller sterke overbevisninger
• Oppvekstmiljø og naturforhold der du bor. Eksempel: i Norge må vi kunne kle oss for kulde, og mange setter stor pris på friluftsliv og ski.
• Fritidsinteresser, og idoler og forbilder du ser opp til

• Identitetsmarkører er et bevisst valg du tar for å signalisere hvem du er. Språket er en viktig markør. Morsmålet kalles «hjertespråket», og i Norge er det vanlig å snakke dialekt selv om du er statsminister. Andre markører er bannord, musikksmak og klær.
• Speiling: vi ser oss selv gjennom hvordan andre reagerer på oss. Det er en grunn til at vi er sårbare for kritikk og opptatt av å bli likt.
• Fysisk og psykisk helse, selvfølelse og livsmestring handler om å ha det godt med seg selv, ha tro på framtiden og kunne mestre utfordringer.

Seksuell identitet

• Seksuell legning sier hvilket kjønn man blir seksuelt tiltrukket av. Rundt 9 av 10 er heterofile, altså tiltrukket av det motsatte kjønn.
• LHBT+ står for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner, og «+» rommer andre seksuelle legninger og kjønnsidentiteter.
• Lesbiske og homofile blir tiltrukket av personer av samme kjønn. Fram til 1972 var sex mellom menn straffbart i Norge. Ekteskapsloven skiller i dag ikke mellom heterofile og homofile par.
• Bifile blir tiltrukket av både kvinner og menn, og følelsene kan variere over tid.
• Transpersoner føler seg ikke hjemme i det kjønnet de ble registrert med ved fødselen. Det er ikke en seksuell legning. Noen ønsker kjønnsbekreftende behandling. Et eksempel er Emma Ellingsen, en av Norges største transpersoner på YouTube.
• Pride: regnbueflagget ble brukt første gang i 1978 i San Francisco. Det symboliserer mangfold, fellesskap og rettigheter for alle uansett kjønnsidentitet og seksuell orientering.

Kap 2Samfunn og sosialisering

• Samfunn: en gruppe mennesker som deler et fellesskap som varer over tid, gjerne knyttet til et geografisk område. Samfunn kan være store (verdenssamfunnet, nasjonen) eller små (en familie, et fotballag, skolen). Folk som møtes tilfeldig i en heis er ikke et samfunn, fordi fellesskapet ikke varer over tid.
• Universelle behov er grunnleggende behov som gjelder for alle mennesker, uansett hvor i verden de bor. Vi søker sammen i grupper for å få dekket dem.

Storsamfunnets tre viktigste oppgaver

1. Produksjon av mat og andre livsnødvendigheter, som medisiner og energi
2. Lover og beskyttelse mot overgrep gjennom politi, militærvesen, lover og regler
3. Et politisk system som tar avgjørelser på vegne av alle. I Norge velger vi ledere gjennom frie valg.

• Beredskap: Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) sier at alle hjem bør kunne klare seg selv i minst en uke med mat, vann, medisiner og en batteriradio.
• Tillitssamfunn: Norge er et samfunn der innbyggerne i stor grad stoler både på hverandre og på storsamfunnet (politikerne og det politiske systemet). Uenigheter utvikler seg sjelden til voldelige konflikter.
• Sosialisering: prosessen der vi tilegner oss samfunnets skrevne og uskrevne regler. Den varer hele livet.
• Primærsosialisering skjer de første leveårene, først og fremst gjennom oppdragelse fra foreldrene.
• Sekundærsosialisering skjer senere, gjennom barnehage, skole, venner, fritidsaktiviteter, arbeidsliv og medier.

Kap 2Verdier og normer

• Verdier er det du setter stor pris på, det du kan ofre noe for, og det du ikke vil gi slipp på.
• Mellommenneskelige verdier handler om hvordan vi oppfører oss mot hverandre: omtanke, toleranse, likeverd, ansvar, tillit, respekt og trofasthet.
• Materielle verdier er ting som kan kjøpes for penger, som mat, klær og et sted å bo.
• Maslows behovspyramide har fem trinn, fra bunnen: fysiske behov, trygghet, sosiale behov, anerkjennelse og selvrealisering.
• Verdivalg: når ulike verdier står mot hverandre, må vi velge. Ofte ender vi med et kompromiss, en mellomløsning.
• Forhandlingsfamilien: barna får være med og bestemme, og alle forhandler om løsninger.
• Ytringsfrihet er en grunnleggende verdi i Norge, men den har sine grenser.

Normer

• Normer er regler for hvordan vi bør oppføre oss. Verdiene våre kommer til uttrykk gjennom normene.
• Formelle normer er lover og regler som er skrevet ned og gjelder alle, for eksempel straffeloven, veitrafikkloven og skolens ordensregler.
• Uformelle normer er uskrevne leveregler, for eksempel å ta av skoene når du kommer inn og å takke for maten. De kan variere mellom grupper og land.
• De formelle normene er overordnet de uformelle.

Sanksjoner

• Sanksjoner er reaksjoner på hvordan vi oppfører oss.
• Positive sanksjoner er ros, oppmuntring, høyere lønn og et klapp på skulderen. Ros virker ofte bedre enn ris.
• Negative sanksjoner er bøter, fengsel, et strengt blikk, kjeft, å bli utestengt fra fellesskapet og å ikke få likes.
• Eksempel: Frank Løke kom i Borat-kostyme i «Skal vi danse» i 2018. Han fikk laveste poengsum fra dommerne og ble kastet ut av konkurransen.

Kap 2Roller, kjønn og seksualitet

• En rolle er forventningene som er knyttet til en posisjon. Du kan for eksempel være elev, sønn eller datter, venn og arbeidstaker.
• Rollekonflikt: når forventningene til rollene dine kolliderer. En indre rollekonflikt er når du står i en situasjon og må leve opp til ulike forventninger fra ulike personer. Det kalles også krysspress.
• Kjønnsroller: forventninger som er knyttet til kjønn. Vi lærer dem gjennom rollemodeller, de voksne rundt oss.
• Likestillingsloven ble vedtatt i 1978 og skal sikre kvinner og menn like muligheter. Likevel er rundt 8 av 10 barn registrert på mors adresse når foreldrene går fra hverandre.
• Kjønnsrollene forandrer seg raskere i moderne samfunn enn i tradisjonelle jordbrukssamfunn. Norge regnes som et likestilt samfunn.

Seksualitet og grenser

• Selvbestemt seksualitet: du bestemmer selv når og om du vil være seksuelt aktiv, og med hvem.
• Redd Barna la i 2020 fram rapporten Et skada bilde av hva sex er. Den viste at porno gir et urealistisk bilde av sex og påvirker forventningene unge har.
• Seksuell trakassering er uønsket seksuell oppmerksomhet som oppleves som plagsom eller krenkende, for eksempel kommentarer om kropp og utseende eller nærgående blikk.
• Samleie uten samtykke er voldtekt, og andre seksuelle handlinger uten samtykke er seksuelle overgrep. Begge deler er straffbart.

Kap 4Kultur

• Kultur: de verdiene, kunnskapene og ferdighetene som overføres fra generasjon til generasjon, ofte i noe endret form. Kultur kommer til uttrykk gjennom vaner, tradisjoner og handlinger, som mat, klær, måter å hilse på, redskaper og språk.
• Kultur er ikke medfødt. Vi blir gradvis en del av den gjennom oppveksten.
• Det er først når vi møter andres kultur, at vi oppdager vår egen. Kultur er i stadig endring.
• Thomas Hylland Eriksen (1962–2024), sosialantropolog: «Kultur er både føtter og røtter». Den gir oss tilhørighet (røtter) og tar oss videre (føtter).
• Hovedkultur: det de fleste i et land har felles.
• Delkultur: en mindre kultur innenfor hovedkulturen, for eksempel vegetarianere og toppidrettsutøvere. Den har mye til felles med hovedkulturen, men skiller seg ut på noen områder.
• Motkultur: en delkultur som tar avstand fra verdiene og livsstilen til flertallet. Eksempel: friganere lever av mat som blir kastet og er kritiske til forbrukersamfunnet.

Det som skaper kulturforskjellene

• Språk: språket binder kulturen sammen og markerer avstand til andre kulturer. Det kalles ofte «nøkkelen» inn til en kultur.
• Religion: selv i ett og samme land kan ulike religioner skape ulike levemåter. På Java i Indonesia er de fleste muslimer, mens de fleste på Bali er hinduer.
• Klima og geografi: det kalde klimaet gjør at vi i Norge er mye innendørs, og det former levemåten vår.
• Teknologi: i 2011 slo FN fast at tilgang til internett er en rettighet. I 2010 hadde rundt 2 milliarder mennesker internett, og i 2022 var tallet over det dobbelte.
• Kulturforskjellene i verden blir mindre, men de blir ikke borte.

Kap 4Fordommer og hatefulle ytringer

• Stereotypier er overforenklede forestillinger som ikke bygger på fakta. Vi bruker dem for å «stemple» andre mennesker.
• Fordommer er sterke og bastante meninger om andre mennesker som bygger på stereotypier og ubegrunnede påstander. Vi har bestemt oss på forhånd, og ser bare det vi vil se.
• Fordommer trekker grenser mellom mennesker og kan bane vei for hatytringer og fiendebilder. Mange fordommer er knyttet til kjønn, hudfarge, seksuell legning og religion.
• Fotballforsøket: forskere i Utah, Zürich og Stavanger viste 600 personer to videoer av samme fotballkamp. I den ene så det ut som menn spilte, og i den andre kvinner. Når folk visste kjønnet, rangerte de menns spill som bedre. Det viser hvordan stereotypier påvirker oss.
• Hatefulle ytringer: diskriminerende eller hatefulle utsagn mot personer eller grupper. Når vi diskuterer med folk som har ekstreme meninger, må vi være likeverdige, villige til å lytte og vise respekt for hverandre.
• Straffelovens § 185 sier at hatefulle ytringer kan straffes med bot eller fengsel i inntil 3 år. Det gjelder ytringer om noens hudfarge eller nasjonale eller etniske opprinnelse, religion eller livssyn, seksuelle orientering, kjønnsidentitet eller kjønnsuttrykk, og nedsatte funksjonsevne.
• Rasisme: troen på at noen grupper er mer verdt enn andre på grunn av hudfarge eller etnisk opprinnelse. Rasisme fører til diskriminering.
• Woke: et engelsk ord for å være «våken» og oppmerksom på urettferdighet, som rasisme og diskriminering. I dag brukes ordet også negativt, om noen som er overdrevent opptatt av å ikke krenke.
• George Floyd ble drept av politiet i Minneapolis i 2020. Drapet førte til store demonstrasjoner og Black Lives Matter-bevegelsen. Politimannen fikk 22,5 års fengsel i 2021.